Historien om BOT

Det første møte for å stifte en travsportorganisasjon i Bergen ble holdt 25. september 1888. De oppmøtte besluttet at foreningen skulle hete Bergens travsportforening. 9.oktober ble første generalforsamling avholdt som også ble vedtatt som stiftelsesdato. G.A. Wilson ble valgt til den første formann. Foreningens første arrangement ble avholdt torsdag 28. februar på Tvedtevannet (iskjøring).
Det ble avholdt kjøringer på Solheim på sommerstid og iskjøring på Nordåsvannet og
Tvedtevannet frem til 1910 da foreningen dør fordi medlemmene, uten om styret,
nektet å betale kontigent.
I 1917 gjenoppstod foreningen i nytt navn; Bergen og Omegns Travsportlag, med
B. Wikør som formann. Det var iskjøring på Tvedtevannet og banekjøring på et
1000m rettstrekke i Midtundalen.

Etter noen år med varierende navnbruk på foreningen, ble det i 1921 enstemmig endret til Bergen og Omegn Travselskap, og navnet har bestått siden. Sigvald Natland var formann i denne perioden og var en sentral person for travsportens utvikling i distriktet, da det ble vedtatt å bygge Nesttunbanen, som han også påtok seg å bygge. Nesttunbanen ble åpnet i 1923 og første vinner ble Seira på tiden 2.54,4 (1500m) foran rundt 2000 oppmøtte.
Jacob Meland ble i 1928 valgt inn som formann, og sto sentralt i arbeidet for travsporten i en årrekke. Han er også den formann som har sittet lengst (13år). Totalisatoren ble innført på Nesttun i 1930 og første totovinner ble Rival med Johan Landaas i sulkyen, som for øvrig var Bergens første trener. Målfoto ble tatt i bruk først i 1952 og i 1958 stod den etterlengtede restauranten ferdig på Nesttunbanen. Flomlys ble tatt i bruk i 1960. Allerede i 1970 ble behovet for en ny, større og mer moderne bane tatt opp og en banekomite, med Haakon Bruun-Hanssen i spissen, ble nedsatt. Men ikke før i 1982, med Tor Opdal som formann, ble Haukås vedtatt som plass for ny travbane. 2. juni 1985 var siste løpsdag på den 500m lange Nesttunbanen, med Eda Pay og Atle Hamre som siste vinner. Atle Hamre ble også siste trenerchampion. Raskeste kaldblods på Nesttun var Turin med Åge Skjold på 1.29,4 satt i 82, og raskeste varmblods var danske Velin Kattegat med Gunnar Diskerud på 1.19,8 samme år. Nils A. Skjold var trenerchampion flest ganger, 18 totalt og hele 8 år på rad.
15. juni 1985 var en stor dag for travsporten på Vestlandet. Bergen Travpark, med sine 1000m og doserte svinger, framsto som et topp moderne anlegg og en av landets flotteste arenaer. Prislapp: 56,8 mill. Foran 7000 tilskuere ble ingen ringere enn Alm Svarten og Ulf Thoresen banens første totovinner på tiden 1.30,8. Parkens første trenerchampion ble Atle Hamre. Sonja Håvåg ble formann i 1992 som første kvinnelige travformannen i Europa. Ble senere også første kvinnelige styremedlem i DNT.
Pr. 06.06.21 er det trenernestor Ove Wassberg, med 3446 seire, den trener som har flest trenerchampionater på Bergen Travpark med totalt 30 og hele 18år på rad! Ove ble også i 2021 innlemmet i Hall of Fame. Raskeste varmblods er norskfødte Always On Time og Tom Erik Solberg på tiden 1.10,9 (2021) og raskeste kaldblods er Tekno Odin og Øystein Tjomsland med tiden 1.18,5 (2016). 
BOT som vi kjenner det i dag ble til i 1996 da travsporten måtte igjennom en omorganisering og gikk over til å bli et travlag. Otto Kjelby satt da som formann og ble da lagets første formann. BOT drifter amatørstallen på Haukås Gård der det er plass til 29 leietakere. Vi eier p.d.d. ca. 5,2% av aksjene i Bergen Traverbane AS, etter at det ble gjennomført en rettet emisjon i slutten av 2017, der DNT gikk inn med midler for å sikre videre drift på Bergen Travpark.
I 2019 slo Osterøy Tråvlag seg sammen med BOT og er blitt et lag.

Æresmedlemmer: Martin Austevoll, Jan Oddvar Bjørge, Arne Hamre, Sigmund Skrede, 
Ove Wassberg, Erling Birkeland, Ole Markussen og Karsten Midtun.